Å lyge er å svekke grunnmuren i livet ditt.
Små hvite løgner sjeldent sagt vil ikke ha en stor effekt, så lenge de store sannheter sies sannferdig.
Men når sannferdighetene utveies av løgnene vil ditt liv svekkes.
For å nevne noen eksempler:
Når du lyver om hvordan du lever, fordi du skjemmes over hvordan du egentlig lever, svekkes du, og løgnen styrkes.
Når du lyver om hva du ønsker deg, fordi det er «galt» eller ikke stemmer med folks bilde av deg, svekkes du, og løgnen styrkes. Og sjansen for at du får det du lyver om at du ønsker, øker. Og sjansen for at du får det du egentlig ønsker minskes. For man kommer som oftest fram i den retningen man går.
Løgn avler løgn. Når du sier en løgn, noe som ikke stemmer med virkeligheten kan du av og til avsløres, og folk spør deg om ting er slik du sier de er. Du finner derfor opp en ny dekkløgn for å dekke til den første løgnen. Og slik vil det fortsette, så lenge du velger å holde liv i løgnen.
Står du på ustø grunn kan du falle langt ned.
Løgn vil gjøre livet ditt verre. Du vil bli venner med folk du ikke deler meninger med, eller du i det minste kan være ærlig med. Lyver du nok, vil du være ensom i alle rom. Uansett hvor mange venner du, eller hvor mange venner facebookprofilen din sier at du har.
Lyver du nok vil du miste enhver mening i ditt liv, fordi du løy til deg selv og sa at et liv med for eksempel festing og nytelse var det viktigste.
Og er du god nok til å lyve vil du til slutt tro det selv. Og ditt bevisste, tenkende deg og ditt ubevisste jeg vil alltid krige, og du vil være mindre som person enn du kan være. Eller mer poetisk sagt: dine tanker og din sjel vil alltid være i utakt.
Så snakk sant! I hvert fall om de store ting!
-En ok hestkuk
Recent Comments