De fleste tekster som skrives er dårlige, eller i beste fall, middelmådige.

Det er få tekster som faktisk er gode. For det å skrive bra,er vanskelig, det er godt håndtverk, og til tider også en kunst. Jeg oppdaget på universitetet at jeg overhodet ikke kunne skrive akademiske (faglige/vitenskapelige) tekster. I vanskelighetsgrad var det langt over mine daværende evner.

Hva man vil få til, og hva man faktisk får til.

For å skrive mindre dårlig bruker jeg derfor flere hjelpemidler, et par som alle har mulighet å bruke, og et par jeg måtte være student for å få tilgang til.

Det første hjelpemiddelet var et fag om akademisk skriving.Det ble undervist på engelsk av en amerikansk professor. Han var egentlig utdannet innenfor skogfag, men var ekstremt opptatt av godt språk. Han var også svært streng, han nektet studenter tilgang til klasserommet om de var ett minutt for sen til timen. I tillegg var det totalt forbud mot bruk av PC-er i klasserommet og han krevde en innlevering av studentene i uken. Teksten var som regel en omskriving av forrige ukes tekst, da han fokuserte på at all god skriving kom fra omskriving.

Faget er kanskje det beste jeg har tatt. Ingen har lært meg mer om å systematisk arbeide med tekster over tid, Hvordan skrive gode setninger, slik at de passer inn i avsnitt. Hvordan strukturere og plassere avsnitt i en tekst, slik at det blir bedre, eller i det minste mindre dårlig. Og faget lærte meg videre å alltid omskrive, lese høyt for meg selv, fysisk skrive ut teksten og angripe den med rød penn, da det er enklere å oppdage feil på papir enn på en PC-skjerm.

Det neste trikset jeg har for å forbedre tekster var en obligatorisk del av kurset, men jeg kunne fortsette å bruke etterpå:

Skrivesenter.

Skrivesenter er steder hvor dyktige studenter arbeider med å lese over tekstene du leverer til dem. Så kommer de med konstruktive tilbakespill. De påpeker feil og svakheter du har i teksten, og kommer med råd om hva du bør gjøre videre. Og når du først har bestilt en time der, er det et godt spark bak for å arbeide hardere med tekstene dine, slik at de får noe brukbart å lese igjennom.

Til slutt har jeg også to triks alle kan bruke for å få bedre tekster.

Det ene er å bruke nettsiden «http://gunning-fog-index.com». På nettsiden limer man inn teksten og får ut en score (poengsum) som angir hvorvanskelig teksten er. Tallet angir et cirka antall år med skole man behøver for å forstå teksten. 10 er grunnskolen, 13 er hele videregående og 18 er på mastergradsnivå. Tekst som skal leses av alle bør ikke være rangert høyere enn 8, da det er mange som slet seg igjennom ungdomsskolen.

Om du mener at det er viktig at folk forstår det du skriver,eller du ønsker at så mange som mulig kan lese teksten din, bør du prøve å gjøre tallet så lavt som mulig.

Jeg er opptatt av dette, men tekstene mine varier i vanskelighetsgrad. Et eksempel er teksten om min livsløgn som fikk en score på 8,2. En annen tekst jeg har prøv å gjøre så enkel som mulig, men handler om et komplisert tema, er introduksjonen til masteroppgaven min, som fikk 13,5. Denne teksten du leser nå har score på 9,9.

Og jeg har et siste verktøy jeg skal nevne i dag. Det er å ganske enkelt la teksten hvile noen dager, eller i det minste sove en natt, før jeg omskriver den. Da har jeg rukket å glemme den litt, og kan se på teksten med friske øyne. Det er ofte at jeg da oppdager elementære feil og feilslutninger jeg har gjort.

Dette er noen av triksene jeg bruker for å skrive mindre dårlig, og av og til faktisk bra. Jeg kommer nok inn på flere etter hvert, men håper dette er en brukbar start for andre som ønsker å få et bedre skriftspråk

-En ok hestkuk.