Lav er en blanding av to forskjellige organismer.

Størstedelen er en sopp, som passer på, eller har “fanget” en mindre del som henter solenergi. Den store delen tar opp kjemikalier og næring fra omgivelsene og nedbør.

Den lille delen kan være en grønnalge eller en cyanobakterie. Den lille delen fanger solenergi som begge delene av laven bruker til å vokse.

Av og til kan du ikke se trærne for bare lav!

Den store delen kalles på fagspråket for “mykobiont”. Myko peker på at det er sopp, bio at det er levende og nt er bare en endelse, en slutt på ordet.

Den lille delen vokser inni den store delen, mykobionten, i ting som kan minne om drivhus. Den lille delen kalles “fotobiont”, foto peker på at det er lys, altså en lysenergifanger, bio at den er levende og nt er fortsatt bare endelsen, slutten på ordet.

Det er litt krangel om de har et “vennskapelig” symbiotisk forhold, eller om soppdelen holder fotobiontdelen fanget. Dette er nokså usikkert.

Det vi vet sikkert er at denne kombinasjonen kan leve i mye mer ekstreme forhold de fleste andre lysfangere, som f.eks planter. Oppå høyfjellet og i steinuren finner man mange lavarter.

De klarer å fange opp mye næring fra lufta, men om det blir for mye luftforurensing dør laven.

Dette kan vi bruke for å lage et enkelt må for luftforurensing.

Om du går fra midten av en stor by som Oslo og utover mot skogen vil du se at antallet arter med lav øker jo mindre luftforurensing det er i luften.

Men å se på naturen kun fra hva det kan brukes til er nokså kjedelig, og en begrenset tankegang. Spesielt når vi kan sette pris på superkule kombinasjoner av liv.

-En ok hestkuk