Hvorfor spiser vi klementiner og mandariner til jul?
Klementin, eller noe sånt.
Skomaker Andersen hadde jo en, som han hadde stukket 24 nelliker i. Hver dag tok han ut en i løpet av advent, mens Tøflus presenterte barns rettigheter (slik var barne-TV før), og et skopar ble fikset. Hvis du forresten vil se skomaker Andersen ligger alt ute på NRK nett-TV, link HER.
Sitrusfrukt generelt tror jeg er valgt siden de en gang var nokså eksotiske. De måtte jo komme fra andre siden av havet, hvor Pippis pappa i dag er en politisk korrekt Stillehavskonge. Eller så kom de fra Middelhavsområdet. Nordsjøen og Barents er ikke kjent for sine sitrusavlinger.
Klementiner og mandariner smaker søtt, så det er jo noe dessert- og luksuspreg over det. Kanskje ikke like mye i dag, hvor vi som regel har for mye av det søte. Sitrusfrukten ble også fraktet under dårligere forhold og trolig tregere enn frukt i dag, og ville derfor også vært kolossalt mye dyrere. Kanskje julegaven bare var en merkelig sydhavsfrukt, når den var eksotisk og dyr. Og kanskje det har holdt med oss til i dag.
Mitt første kostholdsråd for jula er å kose deg gløgg i hjel, med gløgg og klementiner.
Jeg er født i midnattsolens rike. Mørketidens land.
Jeg kan ikke minnes snøfrie vintre, ei heller snøfrie julaftener i min barndom, men min bror sier at det var en snøfri julaften, da jeg var ung.
I nord, som ikke er helt “sivilisert” (takk Gud!) som sør, merker du hvor lite menneske er, og hvor mektig naturen er. Jeg har vært værfast på vei til videregående da jeg var ung. Min far og jeg kom halvveis til busstasjonen, fire mil unna, og måtte så snu og kjøre etter veistikker på hjemveien. Det var så kraftig vær at vi til slutt havnet på venstre siden av veien, det var så lite sikt. Vi skjønte det når brøytebilen kjørte forbi på vår høyre side.
Under sånne forhold er det lett å forstå hvorfor våre forfedre, som levde langt nærmere naturen enn oss, feiret midtvinter. Når solen var på sitt laveste, og dagene ble kaldere (januar er typisk kaldere enn desember, til tross for mer sol). Håp var det behov for. Man satt trolig mye inne, isolert i hus fra resten av samfunnet, bare din nærmeste familie og husdyr så du mye til.
Og noe håp var det, selv om dagene ble kaldere så hadde solen snudd. Man kunne koste på seg litt ekstra, og ete litt ekstra og spe på spekket. Se venner og bekjente, kanskje på hedenske festivaler, langt tid tilbake, eller i kirka, de siste hundreår.
For selv om man var i midtvinterens harde mørke og kulde, så kunne man så en spire av håp. Om en mild vår og en varm sommer.
Jeg håper du har en spire av håp du kan dyrke. Eller at du i det minste har noe du kan søke etter! Gi ikke etter for den harde nåtid. For mørketidene i ditt liv går over, og en dag vil en sommerdag skinne igjen.
2020 føles som året som ble satt på vent. Vi har ventet på å åpne samfunnet, få ned R-tall og nye vaksiner.
Vi har ventet i ensomhet. På familie og venner, sammenkomster og klemmer.
Men vi nærmer oss slutten av ventetiden på vaksiner, og starter samtidig på ventetiden til julefeiringen.
Det har vært ett, og er fortsatt ett hardt år for mange. Mange er arbeidsledige eller permittert. Stress, ensomhet og usikkerhet er en altfor vanlig hverdag. Jeg er heldig. Jeg ble fast ansatt i en bedrift, og har en nokså trygg fremtid, både på kort og lang sikt.
Jeg vil derfor prøve å spre litt glede i disse siste ventedager, frem til jul.
For fremtiden er fortsatt så skjør og usikker, som ett mørke rundt oss.
Det er da man burde tenne lys. For lys gir varme, og håp. Lys kan brenne vekk det onde.
Mange bruker å tenke på ett lys når de mediterer, for å ha noe å fokusere på. Med dype pust inn fyller de sine egne lunger med luft, og lyset i tankene næres med gode tanker. Og med dype pust ut fordrives luften fra lungene, og lyset i tankene jager vekk stress og onde tanker.
Mange tenner lys for å minnes de døde.
I dag er mitt litt mer banalt, og jeg tenner jule-“treet” mitt.
Juletreet 2020
I år er det en enklere variant, rett på veggen.
Mens tidligere har jeg laget ett juletre med å sette reinhodet på stokker, drille hull i disse, og fylle disse med granbar.
Uansett hva du tenner lys for (eller om du ikke velger å gjøre det), så håper jeg du går bedre tider i møte, og at adventstiden din blir god!
Hei jeg er Kjetil Hauge! En tidligere arbeidssøker med bred jobberfaring, høy utdanning og godt humør! Denne siden levnes oppe for historiske årsaker, men jeg ser ikke etter noen jobb nå! Hvis du har lyst å lese CV-en min finner du den HER.
I slutten av januar avsluttet jeg utdanningen min da jeg forsvarte mastergraden min i bioteknologi. Dessverre har COVID-19 gjort at arbeidssøkingen etterhvert har gått veldig trått. Men jeg anser meg som heldig, da jeg ikke er syk, og jeg ihvertfall ikke har mistet noen jobb!
Men jeg liker å arbeide! Og dette er det lengste jeg har gått uten studier og arbeid siden jeg var 15 og drev skolekantina. Jeg fordriver tiden med jobbsøking, lesing, kreativ skriving og turgåing. Men jeg vil jobbe! Og jeg er villig til å jobbe over hele landet! Derfor håper jeg at DU kan hjelpe meg, enten med å tipse meg om en stilling, eller dele dette innlegget.
Selvsagt ønsker jeg en stilling som er relatert til hva jeg er utdannet som; master i bioteknologi eller bachelor i biologi. Men det viktigste er ikke hva arbeidet er, så lenge jeg kan gjøre en ærlig innsats, og hjelpe til.
“Arbeidet adler mannen” er ett uttrykk jeg står 100% bak.
Jeg har jobbet med alt fra butikkassa til feltarbeider med vannprøvetaking, til maler til salg og service i landbrukssektoren. Jeg har alltid funnet arbeidet givende, uansett om det var tungt, eller mange harde dager.
Utfordringer får meg til å utvikle meg, og jeg liker hektiske dager, der jeg føler at jeg får mye gjort. Det er ikke nøye om det er enkeltmannsarbeid eller gruppearbeid. Jeg har erfaring med begge, og trives med begge.
Så om du har jobbtips kan du sende meg en pm på sosiale medier, eller sende meg e-post HER Du kan også dele innlegget: http://www.kjhs.me/apen-jobbsoknad/
2017-2020. Master i bioteknologi ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU). Studiet fokuserte på mikrobiell økologi, molekylærbiologi, akademisk lesing og laboratorieteknikk. Masteroppgaven var ettårig (60 sp.) på mikrobiell økologi og fysiologi delen (MEP) av Nitrogengruppen. Oppgaven baserte seg på en rekke teknikker for å metabolsk fange en jordbakterie. Blant annet flow-cytometri, fluoresens mikroskopi, gasskinetikk, cellefarging og robotinkubering ble brukt. En liste med beskrivelse av mastergradsoppgaven og emnene i mastergraden finnes HER.
Vitnemål mastergrad i bioteknologi, fordypning mikrobiologi
2011-2018. Bachelor i biologi ved NMBU. Studiet gir meg kompetanse som biologilærer, og baserte seg på mange enkeltemner. Dette ga en grundig og bred kompetanse innenfor biologi. Herunder zoologi, botanikk, genetikk, kjemi, evolusjon og økologi. Jeg fordypet meg også innen akademisk skriving (EDS275).
2009-2010 VG3 Romteknologi, Andøy Videregående skole. Studiet er det eneste i verden som tilbyr innføring i Romteknologi til videregående elever. Studiet involverte GIS, telemetri, romteknologi og satelitteknikk. Som prosjektoppgave laget elevene sensorene til ett missil vi skjøt opp på Andøya Rocket Range. Jeg var del av en gruppen som laget magnetfeltsensoren.
2007-2009 VG1 Elektro & VG2 Data og Elektronikk, Vadsø Videregående Skole. Studiene ga en yrkesfaglig innføring i elektro (kalt sterkstrøm) og elektronikk (kalt svakstrøm).
Arbeidserfaring:
2017-2019 Norconsult. Deltidsjobb som vannprøvetaker i områdene Hurdal/Vorma og Leira-Nitelva på Østlandet. Arbeidet var 1-3 dager i måneden, og gikk i korte trekk ut på å ta vannprøver i elver og innsjøer i vassdragområdene for vannkjemi-undersøkelser og sterile vannprøver for mikrobiell undersøkelse (hovedsaklig koliforme bakterier). Spesialprøver som kjemisk O2-undersøkelse ble også utført på bestilling fra kunde. Arbeidet utførte jeg stort sett alene. Jeg stod for bestillinger av flasker, organisering av prøverunde, levering av prøver og kort rapportskriving på egen hånd.
2013-2017 Eik Senteret Tana. Vikar somrene 2013-2016, november 2013, samt januar 2016 og 2017. Arbeidet var fulltid, og varte 1-3 måneder om gangen. Dette var en salg- og servicebedrift basert på hage- og landbruksutstyr samt håndverktøy. Arbeidet mitt var nokså selvstendig, og involverte kundebehandling, salg, montering og innkjøp.
2010-2012 Coop Prix Tana. Ekstrahjelp, arbeidsoppgavene inkluderte kassearbeid, mottak av varer, og Post i butikk. Var vikar i ett år før studiet, og jobbet i ferier etter dette.
Verv, utmerkelser og personlige egenskaper.
2012-2013 og 2015-2016. Leder (storblåsar) i studentforeningen Nordlands Trompet på Ås, en nord-norsk studentforening. Nordlands Trompet var fokusert på det sosiale samholdet mellom studenter fra Nord-Norge på NMBU, og spredning av nord-norsk kultur.
2008-2009. Daglig leder i Theremin UB (Ungdomsbedrift). Bedriften produserte elektroniske byggesett myntet på ungdomsskoleelever. Bedriften vant beste innovative produkt under Finnmarksmesterskapet for ungdomsbedrifter i 2009. Jeg ble tildelt prisene beste daglig leder og beste selger under det samme mesterskapet.
Jeg har fra min ungdom fokusert på effektiv kommunikasjon, og å utvikle mine sosiale egenskaper. Dette har lønnet seg, og jeg har fått god tilbakemelding fra kollegaer, arbeidsgivere og professorer på dette. De sier at jeg arbeider godt i grupper, og kommuniserer godt, både skriftlig og muntlig. Om ønskelig kan jeg legge frem anbefalingsbrev og attester på dette. Videre har jeg fått mye ros på min arbeidskapasitet, flid og problemløsende evner.
Referanser, attester og vitnemål oppgis på forespørsel.
Les min eller åpne jobbsøknad HER send meg en e-post HER.
Dette er en oversikt og beskrivelse av mastergradsoppgaven og noen emner jeg har tatt på Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU). Jeg laget denne for å enklere kunne forklare CV-en min, og min åpne jobbsøknad. Mastergradsoppgaven presenteres først, deretter emnene som de fremkommer fra vitnemålet. En beskrivelse av hvordan emnekodene gis finnes nederst på siden.
Vitnemål mastergrad i bioteknologi, fordypning mikrobiologi
M60-Biotek “Masteroppgave, tittel: “Out of Breath: Entrapping the Denitrifier Paracoccus Denitrificans in Anoxia and Rescuing it by Spikes of Oxygen”
Dette var mastergradsoppgaven min, og avslutningen av min høyere utdanning. En mastergradsoppgave på 60 studiepoeng skal tilsvare et arbeidsår, men siden jeg tok fag i tillegg er denne utført på noe lengre tid.
Hva gikk oppgaven ut på?
Forenklet sagt “fanget” jeg en bakterie, så den ikke kunne vokse. Jeg beviste dette med å farge en art jordbakterier som bryter ned et stoff, nitritt, som oppstår naturlig, men som også kan komme fra kunstgjødsel. Fargingen ble gjort for å spore hvordan jordbakteriene vokste. Bakteriearten kan vanligvis puste som oss, altså oksygen, men når den går tom for oksygen kan den “puste” med stoff i jorda som f.eks nitritt. Jeg klarte noe mange trodde var umulig. Jeg klarte å fjerne oksygen, og bakterien klarte ikke å “puste” med nitritt. Den var dermed “fanget” uten luft.
Mer nøyaktig sagt “fanget” jeg en jordbakterie metabolsk. Jeg sporet dette med å farge overflaten av rene cellekulturer av den denitrifiserende bakterien Paracoccus denitrificans med det fluoriscerende grønne stoffet Fluorescein Isothiocyanate. Dette betød at når bakterien vokste via binær fisjon ville hver dattercelle bare ha halvparten så mye fargestoff som modercellen. I tillegg var bakteriekulturen genmodifisert til å uttrykke det fluoriscerende røde fargestoffet mCherry når bakterien reduserte (“pustet”) nitritt. Kombinasjonen av disse fargestoffene gjorde at jeg kunne spore vekstmønstre: Blir grønnfargen svakere og rødfargen sterkere i deler av populasjonen? Da reduserer den nitritt og vokser. Blir grønnfargen svakere men rødfargen er konstant? Da brukes ikke nitritt til vekst, men trolig oksygen.
Jeg sporet dette i isolerte flasker jeg tok kultur- og gassprøver fra med bruk av fluorescens mikroskopi, flow cytrometri, og gasskinetikk fra en inkubasjonsrobot laget på NMBU. Jeg testet ulike vekstmønstre med ulike konsentrasjoner oksygen. Oksygennivå ble regulert med en kombinasjon av mekanisk fjerning av atmosfærisk gass og erstatning med helium (gjentatt seks ganger) i tillegg til enzymatisk fjerning av oksygenrester.
Enzymatisk fjerning av oksygen var helt essensielt, da det viste seg at selv med 1 mikromol med oksygen i testflasken ville P. denitrificans kunne rekruttere den anoksiske fenotypen som brukte nitritt. Kun i kombinasjon av mekanisk fjerning av atmosfærisk gass og enzymatisk fjerning ville flasken faktisk bli anoksisk. Når jeg gjorde dette klarte jeg noe ingen har klart før: å fange Paracoccus denitrificans metabolsk i anoksia, når nitritt var til stede.
Dette demonstrerte viktigheten av spormengder med oksygen når den anoksiske fenotypen skulle rekrutteres. Og at antagelsen at flasken blir anoksisk av gjentatte mekaniske utpumpinger av atmosfærisk gass fra flasker, etterfulgt av heliuminjeksjoner, er feil! Og dermed potensielt invaliderer mye forskning basert på denne antagelsen!
Helt nøyaktig sagt kan du få med å lese å en kopi av mastergradsoppgaven som pdf HER. Hvis du vil ha mer detaljer kan du sende meg en melding HER,
Obligatoriske emner
BIO223 “Populasjonsgenetikk og molekylær økologi”
Emnet baserte seg på forståelsen av økologiske systemer basert på biomolekylære analyser fra populasjoner. Dette inkluderte forståelsen av ulike biomolekyler (DNA, RNA, proteiner, m.fler) og beregninger av endringer i populasjoners genetikk. Studentene brukte blant annet F-statistikk, Quantitative Trait Loci (QTL), atferdsgenetikk og fylogeografi for å nevne noe. En beskrivelse av emnet fra NMBU er HER.
BIO332 “Eksperimentell molekylær mikrobiologi”
Emnet var delt i to deler, med tre temaer. Temaene var 1: Miljømikrobiologi. 2: Streptokokker. 3: Tarmflora. Den første delen involverte hektiske uker med laboratoriearbeid. Den andre delen var noen måneder med rapportskriving basert rundt ett av de tre temaene i tillegg til seminarer basert på akademiske artikler rundt temaene.
Emnet viste blant annet hvilke bias som oppstår på grunn av prøvetaking fra miljø (som jord, avføring eller strykeprøve fra hals), og hvordan biasene for ekstraksjon av biomolekyler som DNA kan påvirke resultatet.
Studentene fikk praktisk teste seg meg genomanalyser og gasskinetikkanalyser, karakterisere bakterier, lage en genetisk modifisert organisme med horisontal genoverføring, og tolkning av gener sekvensert kontra uttrykt. Studentene hadde derfor bredt grunnlag for teoretisk og praktisk miljømikrobiologi. En beskrivelse av emnet fra NMBU er HER.
BIN210 “Introduksjon i bioinformatikk”
Emnet var en introduksjon til bioinformatikk, bruken av moderne datateknologi til å analysere store mengder med biologiske data som DNA, RNA, proteiner med mer (-omics). Kurset inkluderte bruk av BLASTING, parvise og multiple sammenstillinger, beregning av fylogeni, og funksjonell genomikk. Kurset baserte seg på bruk av programmeringsspråket R. En beskrivelse av emnet fra NMBU er HER.
BIO211 “Laboratorieøvelser i molekylærbiologi”
Ett praktiske emne som sikret at studentene hadde den nødvendige teoretiske forståelsen og praktiske evnene å kunne utføre molekylærbiologisk laboratoriearbeid. Kurset var derfor bestått/ikke bestått. Kurset involverte protein- og DNA-rensing, DNA-sekvensering, klone ett gen og å lage en genmodifisert organisme. En beskrivelse av emnet fra NMBU er HER.
BIO330 “Mikrobiell økologi og fysiologi”
Emnet baserte seg tungt på jevnlige seminarer og forelesninger. Faget ga en bred og grundig forståelse av mikrobiell fysiologi, og økologi. Under emnet leste studentene store mengder med vitenskaplige artikler, de fleste svært nye, men også noen “klassikere”. Studentene lærte om ulike funksjonelle grupper, hva de gjør, og hvor de finnes, som f.eks jernoksiderende bakterier og denitrifiserende bakterier. Studentene fikk en teoretisk forståelse av moderne fermenteringsreaktorer og avløpsvannrensing, og en praktisk demonstrasjon av sistnevnte med ett besøk til VEAS, Norges største avfallsvannrenseanlegg. Videre ble også det modellert kinetikkurver, for å nevne noe. Faget krevde enorme mengder arbeid, men ga også en enorm forståelse av mikrobiologi. En beskrivelse av emnet fra NMBU er HER.
Valgfrie emner
BIO321 “Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon”
Emnet kan oppsummeres som en solid innføring i moderne evolusjonsforskning. Med ett fokus på endringer i genom på populasjonsnivå med utspring i molekylære endringer på individnivå. Studentene leste nylig publiserte akademiske artikler på ett høyt nivå, og utførte komplekse modelleringer. Modelleringene baserte seg ofte på Hardy-Weinberg prinsippet. Emnebeskrivelse fra NMBU er HER.
STAT340 “Anvendte metoder i statistikk”
Emnet baserte seg på bruk av programmeringsspråket R og utviklingsmiljøet Rstudio for statistiske analyser og modellering. Jeg utførte multivariatanalyser som PCA, generaliserte lineære modeller, multiple regresjoner, ANOVA, og “clustering” for å nevne noen metoder. Videre lærte jeg også å vurdere hvor og hvordan disse metodene kan brukes, og gyldigheten til resultatene. Emnebeskrivelse fra NMBU er HER.
SPE-M-BIOTEK “Spesialemne, møt Kina”
Noen få studenter fikk delta på et sponset sommerkurs til Kina. For å få delta måtte kursedeltagere demonstrere en eksisterende kunnskap, og spesielt interesse for Kina i dag. Dette måtte vises på en skriftlig søknad.
Jeg ble utvalgt, og deltok først på flere seminarer, en gang i uken før vi dro til Kina. Turen var sponset av det kinesiske gjødselselskapet Kingenta, og varte i ca to uker. Under turen var kinesisk historie, moderne kinesiske suksesser og utfordringer samt hvordan den gjevne kineser har det, fokus. Studentene deltok på åpningen av verdens største nitrogenbaserte gjødselsfabrikk, besøkte den norske ambassaden, flere kulturhistoriske steder, og flere høyere utdanningsinstitusjoner i både Sør- og Nord-Kina.
Etterpå turen ble det valgt ett spesifikt tema for hver student om hva de skulle skrive et essay om. Dette er et utgått emne uten beskrivelse fra NMBU.
Om emnekoder, graden og karakterskalaen:
Emnene har vanligvis en bokstavforkortelse som sier hvilket fagfelt det er, F.eks STAT100 og STAT340 er begge statistikkfag. Tallet bak hviser hvilket nivå det er på, starter det med 100 er det ett introdukusjonsemne, 200 er viderekomne emner og introduksjon i komplekse fag som bioinformatikk og 300 er emner på masterfagsnivå.
Karakterskalaen er A-E, der A er beste karakter. Det er også fag som kun har bestått/ikke bestått som karakter.
Obligatoriske emner må inngå i graden, valgfrie emner er ekstraemner som jeg har tatt i tillegg.
Jeg vil takke alle som har lest bloggen min.
Folk som har kommer med gode ord og tanker (selv om det har variert hvor godt jeg har tatt dette imot).
Jeg vil takke alle for den omsorg de har vist meg, spesielt mine foreldre.
Jeg vil takke mine psykologer for klok innsikt.
Jeg vil takke for alle sjanser jeg har fått (og siste sjanser som jeg fått flere ganger).
Jeg vil takke alle som har åpnet seg til meg om sine problemer, om de forferdelige ting de sliter med.
Dere er mange, og dere er nok langt fra så alene som dere tror.
Og jeg vil takke for at dere har hatt mot til å fortelle meg ting, som dere har fortalt til få, om noen andre.
Jeg beklager til dere jeg ikke svarte godt nok, jeg sliter fortsatt med å være modig nok til å svare ærlig.
Og jeg vil takke de som lærte meg verdien av takknemlighet. For ditt liv formes av hvordan du ser verden. Om du ser etter gule biler, vil du finne mange gule biler. Om du leter etter hvordan andre har det bedre, og hvordan du har det dårligere, vil du finne det. Men om du leter etter ting å være takknemlig for, vil du bli mer takknemlig. Og kanskje det er nok.
Inspirert av sangen: “Everybody’s Free To Wear Sunscreen“, som er basert på denne teksten, har jeg skrevet min egen livstipstekst. Jeg har tenkt tilbake og laget råd som kunne vært nyttig til meg selv som en ung student. Litt bakgrunn om meg: Jeg startet min universitetsutdanning i 2011. På grunn av flere hjerneslag, og en kraftig suicidal depresjon drevet av prestasjonsangst ble jeg kraftig forsinket. I dag har jeg etter mye arbeid klart å avslutte en svært lang bachelor i biologi, og skal i høst levere en master i bioteknologi. Mine råd til en ung meg:
1: Dra på forelesning. For du lærer mer på en dårlig forelesning enn å prokrastinere hjemme. Og du får deg kanskje nye studievenner, og bekjentskap med forelesere. Ikke undervurder noen av delene.
2: Skap alltid nye vennskap, og vedlikehold dine gamle. For du vil miste venner i løpet av studiet, noen flytter, noen slutter du å henge med, og om du ikke skaper nye vennskap vil du bli ensom. Og om du ikke vedlikeholder vennskap vil du droppes, og dette er enda mer ensomt.
3: Skaff deg en deltidsjobb. Du vil få bedre råd, og studenter som jobber gjør det også bedre karaktermessig. 4: Sett ikke for høye krav til deg selv. Prøv heller så mye som du klarer, og dropp det du må. 5: Drikk mer vann.
6: Skap gode minner, og dokumenter! Du kommer til å mimre tilbake til disse årene, og minnene vil forvitre. Ta flere bilder og skriv ned historiene du ikke fikk bilde av.
7: Ta din fysiske helse på alvor. Tren, og vedlikehold kroppen, dette er ditt viktigste instrument i verden, og din maske utad. I tillegg vil ditt sinn, mentale helse, og dine mentale evner styrkes av en sterk kropp. 8: Ta din psykiske helse på alvor. Lær deg å snakke ærlig. Gå i terapi om du må, det er gratis for studenter. Ærkjenn dine svakheter, slik at du kan gjøre deg selv sterkere. Mediter, og lev mer i nuet.
9: Du overvurderer hvor mye folk bryr seg om feilene du har gjort. 10: Feil oftere. For det er bare når du virkelig prøver og tillater deg selv å feile at du vokser.
11: Lær deg swing. Du er en Ås-student!
12: Memento mori. Husk at du skal dø. Og husk at det de fleste gamlinger angrer på er det de ikke gjorde. Ikke det de mislyktes med. Ikke ligg og angre på dødsleiet det du ikke gjorde som student!
13: Skriv dagbok, dette dokumenterer, og hjelper deg å reflektere. 14: Om du sliter med gamle ubehagelige minner, som er flere måneder gamle, skriv dem ned, og reflekter over hvorfor. Slik mister de mesteparten av sin kraft. 15: Be om unnskyldning når DU syns det kreves. 16: Vær ærlig, og vær genuin. Husk at det er få som er genial nok til å være helt original.
17: Om ting går til helvete er det lov å gjøre noe annet. Bare fordi du har valgt noe, betyr ikke at du ikke kan velge noe annet. 18: Prøv mye nytt, du kjenner ikke deg selv godt nok til å vite hva du egentlig liker eller ikke. Ihvertfall ikke før du har prøvd. 19: Drikk mindre alkohol enn fulle deg vil drikke.
20: Ta alle utenlandskurs via universitetet du kan. Kina og Tanzania kan anbefales. 21: Om noe plager deg, ta det opp. Kast ikke bort tanker og liv på problemer som du kan løse med å ta opp.
22: Problemer er bedre å håndtere når de er små. 23: Men sent er bedre enn aldri.
24: Vær sårbar. For sårbarhet kan bare nåes via styrke. Og bare når murene er åpne kan noen komme inn. 25: Bruk sosiale media sparsomt. Sammenlign med hvor du var i går, ikke hvor noen andre er i dag.
Start med ett halv kilo likegyldighet. De fleste bryr seg ikke spesielt mye om du dummer deg ut.
Tilsett en teskje med store livsmål, så deigen og du har noe å strekke seg etter.
Bland inn 200 gram gode vaner for helsens skyld.
Mål opp to spiseskjeer flid og dyktighet, gjør dette nøye.
En teskje surrealisme, husk at du er en ape som leser en oppskrift laget av en digital stein.
Rør forsiktig, og med solen, inn 150 gram takknemlighet, og en neve vennskap.
Stek på 225 grader i 25 minutter. Tenk på at du skal dø. Grip dagen.
Server med en pils eller kaffe, men i det minste med godt selskap.
Recent Comments